Pärlor

Så snurra min jord igjen
Verden holder Ändan
Gi oss en chans vi er eldre nu

Ser at jeg har fått oppfordringer om oppdateringer i kommentarfeltet..... En noget utålmodig leser med fritidsproblemer vi har snublet over her?? Jeg skrev da om Matti lørdag kveld og i løpet av tirsdagen har du allerede blitt keen på noen nye gloser?? Am I addictive?

Skjer ikke stort i dette livet om dagen, eller omveltningene startet vel idag, Marit, Ingvild, Line, Katrine og Cecilie tok fatt på sin "jordenrundtreise" idag. Har ikke merket konsekvensene av dette enda, men før eller siden gjør jeg nok det.

På jobben er det dørgende kjedelig, gjør nøyaktig det samme hver eneste dag, kobler brytere og stikkontakter. Trøsten er at det er enkelt, greit og fint arbeid og med P3 på full guff og en like musikkinteressert kollega så går dagene fort. I den anledningen vil jeg anbefale to framifrå låter, den første oppdaget jeg for en to-tre ukers tid siden. Den andre like før helga. 1: Damian Marley feat NAS- Road to zion, en herlig reggae låt som er som skapt for en skifilmpart. 2: Midlake- Roscoe. Behagelig og vakker rockelåt, den trenger ett par runder før du tar den, men den er absolutt verdt å ta seg tiden til.

Ellers går mye av hverdagen med til trening, trener mandag, tirsdag, torsdag og fredag med fotballaget. Onsdagen er hviledag, mens jeg prøver å komme meg ut og i aktivitet både lørdagen og søndagen. Evt en styrketreningsøkt søndagskvelden.

Det her blei en kjjiiiiiiiiiiiiiip blogg, ingen bilder, no nothing! Men om 11-12 dager da peker forhåpentligvis jeg og min 6mnd yngre skikamerat Hansen, skituppene sørover mot alpene. Satser på en billig restreise, pudderkjøring og rødvin en hel uke til ende. Å hvor enkelt og fint livet kan være når man drømmer..........

Håper det tilfredstilte den utålmodige leser, mer kan du ikke kreve av en sårføtt, hjulbeint og sulten fotballspiller/freerider.

PS: The new place to be, RYK&REIS! Ungdom fra fjern og nær, ta turen en sen lørdag ettermiddag, du blir ikke skuffet!

Anthem of the day: Razorlight- Rock`n roll lies

Matti Nykänen

Har de siste dagene fattet en hvs interresse for den framifrå skihopperen Matti Nykänens noe brokete utenomsportslige karriere. Følg nøye med!

1988: Matti pryder ett finsk frimerke
1992: Slipper platen "Yllästen yö". "This music transcends all language barriers, time and even space" Hevder en person på ett internettforum.
1992: Matti jobber en periode med å gi råd om forhold i en telesex-tjeneste i Finland
1993: Slipper platen " Samurai". "Matti is a musical genious!" påstås det i det ovennevnte forum.
1993: Matti forsøker å få bukt med sitt økende alkoholproblem ved hjelp av lystgassbehandling, kjøpt og betalt av ett finsk ukeblad.
1996: Matti blir lokalpolitiker i kommunestyret i Uuruainen. Han forsvinner ganske kjapt fra den posisjonen
Januar, 1998: Blir hyret som stripper i restauranten casino. Poserer i den anledning iført minimal truse med strippersken Evelina. Dette var kun for å få fler kunder til restauranten hevder Matti om hendelsen.
Mars, 1998: Blir tilbudt roller i pornofilm i Sverige og USA. Matti føler seg smigret og vurderer tilbudet, men det hele koker bort i kålen.
1999: Mattis medaljer ender opp i ett finsk sportsmuseum etter en innsamlingsaksjon for å kjøpe tilbake medaljene som Matti 4 år tidligere skal ha solgt for å betale gjeld. Han prøvde endog å selge til to forskjellige parter samtidig, og endte dermed opp med å bli bedragerisiktet.
1999: Et bryggeri i Tampere lanserer alkoholholdig Matti-cider og selger 50 000 de to første dagene. Et påtenkt øl ble stoppet av finske helsemyndigheter før det ble lansert, og også cideren ble tatt av markedet. De mente Matti ikke kunne representere slike produkter.
April, 2000: Matti blir tatt for fyllekjøring i Jyväskylä, og blir målt til utrolige 4, FIRE, i promille!!!!
Mai, 2000: Matti hevder å ha blitt frelst og nykter og viser seg ved flere pinsevenn-møter i Finland.
2002: Matti skambanker sin kone Mervi- for øvrig den fjerde i rekken- men slipper straff. Han skal også ha truet henne med kniv da hun nektet å kjøpe ny bil til ham.
februar, 2003: Mattis kone anmelder ham for knivstikking, men han slipper unna med fire måneders betinget fengsel.
August, 2003: Matti anmeldes nok en gang av kona for ett tilfelle av mishandling.
Juni, 2004: Matti kollapser på hotelllet etter en konsert på en omfattende pub-turnè.
August, 2004: Matti knivstikker en kamerat i ryggen med en 13cm lang kniv. Uenigheten startet med en krangel om reglene i fingerkrok. Matti blir idømt 26mnd fengsel.
21-25 september, 2005: Matti slipper ut etter soningen. Fire dager seinere blir han satt på glattcelle etter å ha grisebanket kona Mervi med en lampe, fordi hun skal ha vært så frekk å spørre om ett glass øl denne morgenen. Hun blir innlagt på sykehus med hodeskader.
28 september, 2005: Matti anklages av kameraten Pekka Tähu for å ha stukket ham i hånden med en kniv.
2006: Filmen "Matti-Hell is for heroes" skal være klar. Vi gleder oss.

En karriere som først "tok virkelig av" etter at han la opp!

For en fantastisk fantastisk mann!

Jeg er ikke verdig

Det er godt mulig det har skjedd før, men jeg kommer ikke på når det skulle være. At det faller 70cm dunlett snø på 3 dager, det er ikke noe annet enn en begivenhet. Så fredagen var planen min å begynne tidlig tidlig på jobb, for så å kjøre ski etter kl 10. Den planen gikk i vasken torsdag kveld da deler av byggeplassen faktisk brant og jeg rett og slett ikke turte å reise alene på jobb kl 05.00. Jeg møtte opp kl 06.30, pustet lettet ut da jeg skjønte at brannen slett ikke var min skyld og begynte å jobbe som en gal. Kl 09.50 var jeg ferdig med alt som skulle gjøres, jeg rasket sammen verktøyet mitt, ringte sjefen og kl 09.59 var toyotaen på full fart nordover mot Kvitfjell. Møtte Jørn ved midtstasjonen kl 11. Snøen var mange steder navledyp og Kvitfjell var til tider, tro det eller ei, for flatt for sånne snødybder. Selv mine Gotama, som var de breieste skiene på markedet for 2 år siden fikk ikke opp skikkelig fart til å finne den perfekte flyten.
Men vi fant absolutt noen fine utfordrende linjer til tross for den manglende farten og at toppheisen var stengt.

Lørdag var jeg oppe tidlig for å være fremst i køen når toppheisen åpnet, den planen gikk under for min kropps ønske om noen minutter med ekstra søvn. Men klokka halv elleve var jeg på toppen, med soul searther musikk på øret og enorme hvite flater foran meg så jeg fram til en real skidag alene. Jeg siktet rett mot noen klipper jeg har droppet før, med gårsdagen friskt i minnet og forholdene tatt i betraktning tok jeg sats fra den høyeste avsatsen, alt gikk som planlagt, jeg hadde full kontroll i lufta, gikk inn mot landing, fortsatt full kontroll, men så: To små klikk og der fløy jeg med hodet først gjennom lufta! Skiene gravde seg rett ned i den djupe snøen når jeg landet og den kom ikke opp igjen som de pleier under normale forhold. Så bindingene løste ut og jeg fikk meg en real heisatur før jeg stoppet, 5-10m lenger ned, med snø til halsen og ett mildt sagt forundret uttrykk i ansiktet. Litt lenger ned hadde det stått 3 karer og sett på meg, når jeg endelig hadde funnet igjen alt utstyret, rista av meg all snøen og kommet meg ned til dem, så viste det seg å være Magnar fra Intersport. De hadde sett meg og de påsto det hadde sett meget imponerende ut, helt til den litt fatale landingen. Droppen er ganske så høy og jeg hadde stor fart. Så når jeg kom opp, strammet jeg bindingene mine til max og prøvde den samme klippen en gang til, denne gangen med bravur. Tuck your knees up, aim for that sweet spot, stomp it and ride away like it`s something you do every day. Kjørte stort sett alene resten av dagen og hadde det riktig så kos.

Søndag var jeg igjen oppe tidlig, Henrik, som kom hjemmidt på dagen lørdag,skulle være med i kvitfjell. Ettersom jeg hadde sondert terrenget på lørdag, fylte vi søndagen med kvalitetsskikjøring. Å som alltid når man kjører to og to sammen, så presser man grensene ekstra. Skal ikke gå i detalj, men vi kan nevne en dobbelstager som egentlig skulle vært en singelstager, en noe uheldig ikke planlagt mellomlanding halvveis med påfølgende "mageplask".
Hadde atter en gang en knall ski dag og når jeg tenker tilbake på helga, så er jeg evig takknamlig for drømmeforholdene og så bittert klar over at slike forhold vil jeg muligens aldri oppleve igjen.
Jeg er ikke verdig.................

If everything could only stay this real forever........

Ord for dagen: en ekte frikjører har innerst inne ingen venner
Anthem of the day: Foo Fighters-Everlong

LYKKE

Lykke! HAr du noen gang sett ett vakrere skibilde? Jeg personlig har aldri sett noe lignende, lyset, komposisjonen og dynamikken i bildet er perfekt! Jeg syns synd på meg sjøl som sitter her bak ett tastatur og knatter, når jeg aller helst vil ta med meg skiene, løpe opp på ett fjell og kjøre ned igjen, akkurat slik Andrea Binning gjør på bildet. Alexander Klun er fotografen, hva slags utstyr han har brukt, hvor mange blitzer etc han trengte for å få til det bildet her er for meg uvisst. Men syke syke mann, så god han er til å trykke på knappen. Bildet ser jo nesten ut som ett oljemaleri....................

Aller helst vil jeg ligge, ligge på ryggen i en varm seng og stirre i taket Kjenne lukta, smake på følelsene, nyte nærværet og føle pusten og pulsen til den jeg ligger ved siden av. Det er lykke, men sånn er det nå en gang ikke i mitt tilfelle. Men jeg er ikke ulykkelig av den grunn, ei heller lykkelig. Det bare mangler en vesentlig del i livet mitt, av og til så lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å finne den siste biten som fullfører puslespillet. Av og til trur jeg at jeg har funnet den siste biten, men ønsket om å finne den er nok så stort at jeg lurer meg selv til å tro det hver eneste gang jeg finner en ny bit, men den passer sjelden så bra som den bør gjøre. En sucker for circumstances, all or nothing. Der har du meg.

Selv om jeg nok har godt av å slappe av litt ikveld, så finner jeg nok på noe, enten med gründeren Veen eller Hege, jeg liker de, uansett hvor sliten jeg måtte være så henger smilene løst rundt dem. Akk und ve, om alle mennesker var som de to.............

Briskeby....

er ikke bare hjemmebanen til HAMKAM, det er også ett fantastisk liveband!

Den drivende og energiske gitaristen, kompletterer den energiske og supersexy Lise Karlsnes perfekt! Dama har ingen store fordeler å vise til, ei heller en fantastisk kropp, men hun har en sensuell og sexy attitude som alle gutter drømmer om! Så inatt skal jeg legge meg på ryggen, tenke på Lise og onanere! ONANI, ONANA, ONANERA!

I` m wide awake!

This is propaganda!

Fins det noe frakkere enn å være rock star?? Nei, det gjør det ikke! Skulle ønske jeg hadde gavene og talentet til å bli det!

Lise Karlsnes.................

Anthem of the day: Foo Fighters-Everlong

Med tid og stunder

...... har jeg endelig fått lagt ut bildet av Hege fra nyttårsballet. Litt sommel må man regne med i en hektisk hverdag. Det var Hege sjøl som tok intiativet til å legge ut bildet her, men lett er det ikke, for vi kunne ikke ha ett bilde der ansiktet var med..............

Men jeg syns alle skal legge merke til den særs flotte utringningen, hvor fint kjolen sitter og så huske på at det er Heges mor som har sydd stasen. Personlig fikk jeg anledning til å se kjolen i levende live og det var langt mye bedre enn å se på ett uskarpt amatørfotografi. For å bruke Heges ord; Fikk du lyst på meg nå?? Litt paff, men fortsatt dønn ærlig: JA! Nydelig kjole og Nydelig jente.

Anthem of the day: WASP - Cocaine cowboys

"Eg er ein fattig ferdamann,
må mine vegar fara"

Av og til så er livet bare kjipt, sånn som nå. Dessverre rår vi ikke med tilfeldighetene. Livet føles urettferdig.

Ta godt vare på dine venner og kjære. Kjærlighet er det beste du kan få og det beste du kan gi. Dessverre oppdager vi ikke det før vi mister det.

Hvem er jeg i den store sammenhengen?

Jeg håper jeg blir minnet,hedret og elsket like mye den dagen jeg forlater jorden.......

Ord for dagen: You dont know what you`ve got till it`s gone
Anthem of the day: Moneybrother- Blow him back in to my arms

"Kan du älska mej, så som luffaren älskar landsvegen?
Kan du älska mej, så som trottoaren älskar förlorare?"

Sesongoppkjøringa er godt igang, og det merkes. Igår hadde vi start-test, i og for seg en overkommelig oppgave. Men slenger du på en god økt med styrkesirkel og en halvtimes intensiv fotballspilling på slutten og tar i betraktning at det var første form for seriøs treningsøkt på nesten 3uker, da skjønner du at Håkon, stakkars Håkon lille, er litt støl. Men det stopper ikke der. Ikveld var det duket for styrke/koordinasjonstrening på Fåvang skolen. En artig og variert treningsøkt, men det svir i en støl kropp.

Morgendagen kommer derfor til å bli kjip, av flere grunner. Jeg kan leve med at å være støl. Men imorra skal jeg i begravelse, triste saker, uansett hva folk måtte finne på å unnslylde seg med. Det er faren til Anders BD som skal gravlegges. Jeg og Anders var verdens beste kamerater i 1o og 1klasse, sammen hver helg og støttet hverandree gjennom meng en fyllekule. Når Anders begynte å jobbe og seinere på skole på Vinstra sklei vi etterhvert litt fra hvernadre og har ikke kontakt så ofte som før. Men vi er fortsatt gode kamerater og har kontakt på ett litt høyere nivå enn det gjennomsnittlige. Av en eller annen grunn ser fedre ut til å dø ganske hyppig rundt omkring meg. Først min egen far, så Tage og Ares far og altså nå Anders` far. Noe som rett og slett skremmer meg. Men jeg møter opp i begravelsen, er det noen som kan støtte Anders akkurat nå, så er det meg.

Ellers smiler ikke livet noe særlig til meg på andre fronter heller. Jobben og treningene er faktisk blant høydepunktene gjennom dagene nå. Får håpe ting bedrer seg snart. På lørdag er det 18årsdag borte hos mr Tostrup. Da serveres det middag, vi skal drikke og feste til den tidlige morgen.

Ord for dagen: "You dont know what you`ve got, till it`s gone"
Anthem of the day: Håkan Hellström- Precis som Romeo

Pärlor

Idag har jeg og Jørn vært i Hafjell.
Sjøl om vi er noen lusne jibbere, ja Jørn, vi er det. Så hadde vi det gøy.
Kjørte park, drakk kaffi og hadde det mer gøy på ski enn jeg hatt, tja, siden 6juledag.
Men jeg trur ikke jeg har hatt det så gøy i parken siden, tja, påska kanskje. Da var jeg full og Bjertnes gikk amok med sitt signatur triks, frontflipen.

Sagor för barnen som är som du
(Om en tunnel vid ljusets slut)
Jag är din vän och vi lär oss av varann
(Det är ett av skälen)
Ge dom ett finger och värm min hand
(I ett iskallt Ikea-land)
Du är min vän och vi lär oss av varann
(Bara ett av skälen, ett av skälen, ett av skälen, ett av skälen)

Så snurra min jord igen
Radion spelar vår sång
Stockholm ligger öde och världen håller andan
(Vilken färg har själen)
Snurra min jord igen
För allt vi drömde en gång
Allt som du gör blir till pärlor på min panna
(Vilken färg har själen, älskling)

Ge oss en chans, vi är äldre nu
(Vi ser ljuset vid tunnelns slut)
Ge oss en chans, vi kan lära av varann
(Det är ett av skälen)
Sagor för barn som är vuxna nu
(Teven står på som bakgrundsljud)
Jag är din vän och vi lär oss av varann
(Bara ett av skälen, ett av skälen)

Så snurra min jord igen
Radion spelar vår sång
Stockholm ligger öde och världen håller andan
(Vilken färg har själen)
Snurra min jord igen
För allt vi drömde en gång
Allt som du gör blir till pärlor på min panna
(Vilken färg har själen, älskling)
(Vilken färg har själen)

Snurra min jord igen
Radion spelar vår sång
Stockholm ligger öde och världen håller andan
(Vilken färg har själen)
Snurra min jord igen
För allt vi drömde en gång
Allt som du gör blir till pärlor på min panna
(Vilken färg har själen,älskling)
(Vilken färg har själen)

Her står en stakkar, totalt uten respons fra noen sider. Jeg prøver å ringe, jeg prøver å sende meldinger. Ingenting respons, NADA, nothing! Å stille opp på døra blir nok dessverre litt for drastisk føler jeg..................

Så snurra min jord igjen!

Anthem of the day: Kent-Pärlor

sesongstart

Igår aften startet fotballsesongen for alvor, Vi hadde første trening på stampa. Trudde egentlig at det skulle bli ett lite helvete. Gradestokken viste 15 blå og jeg var småforkjølet. Men jeg har nok etterhvert blitt ganske så flink til å kle meg, jeg var aldri kald, aldri varm og aldri svett. En særdeles artig treningsøkt, langt over forventningene. Jeg fikk til ganske mye, var slett ikke i så verst form og jeg hadde det gøy. Jeg vil si at unggutta var sjefer igår. Trur kun det var Trond og Håvard som var over 25 igår.

Ellers satt jeg bare hjemme igår kveld, prata tull med mutter og vinvennene hennes og koste meg med en grandis og appelsinjuice. Leste noen sider i Harry Hole boka og la meg noenlunde fornuftig. Hadde forhåpninger om å få knust pepperkakehuset igår, men responsen var heller dårlig, så jeg utsatte det. Om du bare kunne svare eller gi bittelitt lyd fra deg Ida.............

Idag var jeg oppe rundt kl 11, gikk, beklager, kjørte ned på Coopen og kjøpte en fresh frokost. Ciabatta og salat. Spiste den, sammen med avisa og satte meg ned for å skrive noen dikt, men hjernen hadde nok litt pause idag, så det ble til at jeg begynte på 7-8 forskjellige, uten å klare å avslutte dem. Men ett sted må men begynne. Jeg vurderer å sette meg ned en flaske whiskey, drikke me drita og få fullført diktene. For å teste om rusmidler faktisk har en inspirerende effekt. Slik alle diktere og musikere påstår at det har.

Nå skal jeg til Lillehammer sammen med Gründeren. Hva vi skal er noe usikkert. Men det meste er bedre enn å være hjemme når mutter går amok med støvsuger og mopp.

Ord for dagen: Det kommer mye godt ut av noe vondt
Anthem of the day: Metallica-One

The long and winding road....

I, I'm a one way motorway
I'm the one that drives away
then follows you back home
I, I'm a street light shining
I'm a wild light blinding brightburning off alone

it's times like these you learn to live again

I, I'm a new day rising
I'm a brand new sky
to hang the stars upon tonight
I, I'm a little divided
do i stay or run away
and leave it all behind?

It's times like these you learn to live again

Noen andre enn meg som så konsert på TV igår kveld? jeg forbanner enda meg sjøl for at jeg ikke reiste. Jeg var utrolig nær ved å hive meg i bilen, alene, reise ned, se konserten og reise hjem dagen etter. Det kunne ganske sikkert blitt ett av de største øyeblikkene i mitt liv. Å stå der, midt i menneskemengden, i sommervarmen, med svett hår og evette klær, en sigg i den ene hånda og en pils i den andre. Livet blir ikke veldig mye bedre enn det. Men, man skal ikke angre på ting man ikke gjorde. Har kun meg selv å takke.

Jajajajajajajajajajajajajajajajajajajaja. Jeg er syk, rastløs, syk, rastløs og utrent!, må prøve å få ett eller annet ut av disse kjipe kveldene snart. Hege, du pleier å være min reddende engel på slike kjipe kvelder. Men kanskje Ida har lyst til å være med å "demontere" pepperkakehuset imorra? Det er tross alt 13dag jul imorra og på hellige tre kongers dag skal, ifølge skikken, julepynten tas ned og stues bort. Jeg syns bare det er rett og rimelig at de som bygde huset også skal få nyte restene av det. Er du med?

Idag har jeg ingen verdens ting å skrive om, none whatsoever. Ingen følelser, ingen tanker, ingen drømmer. Nothing, nada. Det eneste jeg leter etter er Håkan Hellström sangen der han synger. Kom med ned til bänken der vi delade den førsta folkölen. Men det er fort gjort, for jeg vet jeg har den. Så det er bare å høre gjennom alle sangene jeg har av han. En Håkan hellström halvmaraton kan vi vel kalle.

Nå kom jeg på noe! Richard Ashcroft, vokalisten i the Verve, har gått ut offisielt og sammenlignet seg selv med Jesus! Herlig selvtillit! For å sitere han. Jeg er den briten som har hatt størst innflytelse på briter de siste ti årene. Nå vet jeg åssen Jesus hadde det og jeg må si jeg liker det! HERLIG TYPE. Flink til å skrive musikk en dog! Hør hans nye single, soloprosjekt. Paint the night with color.

Haha, jeg fant sangen! tok meg bare en halv kaffekopp:

Slik begynner den:

Kan jag gå hem med deg från bussen?
Kan du møta meg ved benken der vi delade den første folkölen?
På fredag kanskje?
jag kan få billjetter til dansen.
So I can shake you

Ord for dagen: So I can shake you
Anthem of the day: Håkan Hellstrøm-13

romjula tok meg

Hardkjøret i romjula blei for mye for meg. Grisefylla 6 av 9 dager ble for mye. Resultatet: Jeg er forkjøla. Ikke veldig syk, frisk nok til å jobbe, men syk nok til at det er synd på meg. Alle som har vært det skjønner hva jeg mener. Uansett: Kjett! Av den grunn sto jeg over sesongens første trening, nå ikveld. Satser på å være med for fullt fra helga av.

Siden bihulene mine er litt i samme liga som Lasse Kjus sine, har jeg følelsen av at hodet mitt skal eksplodere dagen lang. Det eneste som døyver problemene er Paracet og kruttsterk nesespray og det har jeg tatt konsekvensen av og kjøpt inn i uhorvelige mengder. Den lette søte rusen av 2 paracet og den klare oppfriskende dusjen av nesespray er blitt like tilfredstillende som en god kopp kaffe. Må ha det, bare må ha det!

Av andre viktige begivenheter i denne første av mange harde arbeidsuker, kan vi nevne at meldinga mi ble lest opp på P3 idag. Rundt kl halv 3 ble min melding til Marte&co opplest, ikke noe annet enn en milepæl i livet mitt. Nå sitter jeg med en kaffelækkja og prøver å finne igjen følelsen fra mine 15sec of fame. Deilig.

Ikveld har jeg vært på Fåvang på fotballmøte, nå koper jeg og seinere skal jeg nok bare lese i den nye boka mi, Jo Nesbø "frelseren". Harry Hole er en fascinerende og interresant person.

ord for dagen: Det kreves litt innsats
Anthem of the day: Interpol-Hands away

Hvor skal jeg lete?

Mitt andre dikt på dikt.no ble publisert søndag kveld, nå får dere gleden av å lese det.

Hadde vel hatt diktet i hodet hele uken før jeg skrev det søndag kveld.



Mørket
Jeg kan ikke se mørket
men jeg føler det kommer
Lyset jeg trenger er borte
jeg vet ikke lenger hvordan det ser ut
Hvor skal jeg lete?

Veien
Veien ut er deg
den er lang og bratt
Jeg ser den klart for meg
men klarer ikke finne den
Hvor skal jeg lete?

Lyset
Lyset er følelsene
gleden ved deg
Viljen og styrken
ditt vesen gir meg
Hvor skal jeg lete?

Fjellet
Fjellet er oss
sammen på toppen
Sammen med deg
skal jeg være ydmyk
Hvor skal jeg lete?

Drømmen
Drømmen er tilliten
tryggheten om ditt nærvær
Forpliktelsen er min
å utfylle deg
Hvor skal jeg lete?

Copyright og all sånn skit: Meg!

2005, punkt for punkt

Årets høydepunkt: Danmarksferien med gjengen
Årets fotballkamp: Vardal-RFFK 2-3
Årets dame:
Årets helt: Lars Veen, har holdt humøret oppe, tross meget tøffe tider
Årets prestasjon: Hege Rønningen, Vegetarianer HELE jula!
Årets gledesskrik: Vålerengas seriegull!
Årets Låt: Foo Fighters-Best of you
Årets plate: Bloc Party- Silent Alarm
Årets film: Million Dollar baby
Årets TV-serie: Lost
Årets fyllekule: Siste lørdagen på Kypros
Årets mål: 2-0målet mot Elverum, lang, slapt innlegg fra 30m, rett i lengste hjørne
Årets Utrop: "Vi skal fandeme drebe jer Nordmenn", Dansk slosskjempe 100kg+ på Domkirkeplassen i Århus, fredag 24juni
Årets klagemur: hakongulliksrud.blogspot.com
Årets beste påfunn: Melde meg inn på dikt.no, tro det eller ei, jeg skriver dikt
Årets bil. Gründeren Veens Volvo V70R
Årets beste nye bekjentskap: Ida
Årets nye bestevenn: Hege Rønningen
Årets Slåsskamp: Gjengoppgjøret, downtown Århus 24juni
Årets sko: Vans, Geoff Rowley pro mod, XL3
Årets Antrekk: Skinnjakke, jeans, pilotbriller, Heges 18årsdag, 30sept
Årets plagg: Skinnjakka fra Holen
Årets hype: Slakkline, forhåpentligvis like pop til sommeren igjen
Årets einstøing: Alle timene alene i Håkon hall
Årets avskjed: Are&Odin
Årets savnede: Benedicte, Katrine og Sissel
Årets knull?: Steinar T& Mari C, Knut&Benedicte, Kristin Nymoen&Magnus Wedum
Årets kjøp: En pappeske med klær 50kr, loppemarked Øyer U.skole
Årets Blondine: Katrine "miss africa" Nermo
Årets pupper: Katrine " Head lights" Jensberg
Årets Pikk: Min egen, Litt uheldig avbildet på min egen 20årsdag
Årets foreldre: Liv og John Veen, hvor kommer all maten og gjestfriheten fra?????
Årets konsert som jeg var på: Turboneger på hamar 1sept
Årets konsert jeg ikke var på: Foo Fighters på quarten
Årets vanskeligste valg: ja eller nei til militæret
Årets personlige prestasjon: Starte flest A-lagskamper av alle i RFFK i debutsesongen
Antall kjærester: 0, som året før og året før der igjen. Kronisk singel er nok diagnosen
Antall forelskelser: 1/2

Føler jeg fikk med meg det meste, alle som føler jeg har glemt noe eller noen, si ifra!!!!!

Føler du deg tråkket på tærne???? FINT ! :)

grått hår og whiskeystemme....

Det nye året er 18timer gammelt, jeg føler meg hundre år gammel. De siste fire årene har jeg vært på store kalas hver eneste nyttårsaften, så også i år. Problemet med festene har som regel vært alkoholinntaket, eller snarere mengden av alkohol som ble inntatt.

Jeg kan begynne med det jeg husker fra gårsdagen. Middagen hos Wedum var en kjempesuksess, en overflod av god mat og godt drikke. Lettsluppen stemning og heftig skåling. Absolutt en suksess. De som var tilstede var Kari, Tore, Teodor, Mari, Henrik, Reidar (DJ Busk), Herman, Frants, Lars og jeg. Vi ankom det stolte pensjonatet kl kvart over seks. Veen var som vanlig noen minutter forsinket og vi andre drakk cognac og gløgg mens vi ventet. Middagen bestod av rakefisk til forrett, kalkun til hovedrett og riskrem til dessert. Etter middagen gikk turen opp til Veen. Der satte vi igang å blande velkomstdrinker og etter en halvtimes tid kom Lillehammergjengen. Alle festet, danset, lo, gråt, kranglet og smilte hele kvelden. Rakketoppskytingen drøyde noe lenger enn i hadde regnet med, men vi fikk da brent bort noen tusen kroner på en snau halvtime. Etter midnatt økte alkoholinntaket ganske betraktelig for min del og det er her de svarte hullene befinner seg. Jeg vet at Både Syver og Knut satte seg på hodet mitt en gang i løpet av kvelden. Jeg vet at Jørgen B hadde ett sterkt ønske om å fungere som DJ, med noe vekslende hell.

Hjemturen er derimot en opplevelse jeg sjelden kommer til å glemme. Frants hadde rotet gjennom låven hos Veen og funnet 3 fullgode akebrett. Problemet var at vi var 5 stk som skulle bruke akebrett hjemover. Hege skulle på jobb kl 9 idag, så vi bestemte oss for å forlate festen en stund før de andre, ca 15 min :) Siden jeg og Hege er de minste av de 5 akerne fikk vi det minste akebrettet på deling. Det skulle vise seg å bli en vanskelig oppgave........... Vi slynget oss sammen som best vi kunne på det lille akebrettet. Hadde vi klemt oss tettere sammen, hadde vi nok fullbyrdet et samleie. Fylkesvegene i bygda i Øyer er litt sparsomt strødd. Så kunsten var å sette igang kjelken på en flekk med lite friksjon mot underlaget og satse på at farten var stor nok til å passere det litt tråere felltene. Der satt vi altså, to stivpyntede flotte ungdommer, på ett bittelite akebrett uten noen form for kontroll, klynget oss sammen som best vi kunne og lo.

Det viste seg å bli en laaaaaang tur hjem. Vi gikk vel igrunn mer enn vi kjørte akebrett og siden en av oss ikke turte å kjøre akebrett ned Hafjell måtte vi kjøre veien rundt. LANGT! men trygt hjem kom vi begge to. Jeg med dressbuksene stappfulle av snø, Hege med kjolen oppe rundt livet. Når jeg la hodet på puta viste klokken på nattbordet 05.30

Ord for dagen: Happy new Year
Anthem of the day: Mars Volta- L`via l`viaquez