så sitter vi her da........

Selv i Oslo snør det som fitta idag, ja det gjør faktisk det! På den korte turen fra mitt murstensbekledde garderom, til den også murstensbekledde, ja tru det eller ei, kantina. Så kikket jeg ned på snøen som ble kastet opp i luften hver gang jeg haltet bena mine framover. Så tenkte jeg en 3-4 år tilbake, da vi hadde vært i fistel over den første skarve snøen. Så hadde vi ringt alle som kan krype og gå med to ski i nærområdet, så hadde vi kjørt opp i Hafjell, bygget ett hopp, satt opp en rail og hatt det gøy ett par timer. Så hadde vi gått hjem, våte, slitne og godt godt fornøyde. Lagt oss i senga og gledet oss til de neste 5mnd, med vinter, sol, sne og masse masse skimorro!

Men her sitter jeg i en trist militærleir, midt i Oslo. 5% Invalid, pga venstre kne som mildt sagt hangler. Fullstendig klar over at denne vinteren kommer til å bringe minimalt med skikjøring, om så ingenting. For å kompensere har jeg planer om å pumpe jern og få kropp sunn, for så å ødelegge dette grunnlaget igjen med opptil flere ukentlige after-skis andre og andre rotbløyter. Tanken på vinter med min fysiske tilstans er kjip, deprimerende, frustrerende og negative på alle mulige måter.

Dette må anses som en henvisning til HK Vallset, HK Vedum og alle andre som måtte ha medisinsk og ergonomisk kompetanse, er det en muilighet for at jeg i det minste kan ta noen fattige små svinger i løpet av vinteren, ved hjelp av støtteskinner, og andre medisinske anordninger. Om jeg måtte bli seende ut som alpinsportens svar på Forrest Gump, så er det en pris jeg er mer enn villig til å betale for å komme meg ut på fjellet, jeg må ut på fjellet i løpet av de neste 12 mnd.

Til helga kommer jeg hjem, sett fram brennevin eller sett deg klar i bilen, jeg trenger båse skyss og alkohol i løpet av helga!

Prates!

Anthem of the day: Outfield- your love