Stopper verden om 6 dager?

Akkurat den følelsen har jeg nå, fredag den 28 kl 09.00 skal jeg være ved porten på Rena leir. 12mnd i kongens tjeneste venter. Spørsmålet for meg ligger i uvissheten. Hva skjer i løpet av 12 mnd i HMKG? Hvordan er den første dagen? Den andre dagen? Den første uka? Andre uka? Første måneden? Jeg aner ingen ting om hvordan livet i garden er. Jeg aner ikke hvordan Rena er? Hvordan ser det ut der? Hvor det ligger hen, jeg vet sånn ca hvor i Norge det er, men jeg kan ikke stadfeste nabokommuner osv, ei heller derfor forklare veien dit for andre, eller meg selv for den saks skyld. Selv om jeg er ganske så motivert for å avtjene 12mnd og ser det som en artig og god utfordring, så klarer jeg ikke å se meg selv i situasjonene, rett og slett fordi jeg ikke vet noen ting. Som alle mennesker har jeg inne i hodet mitt ett visst bilde av hvordan den nærmeste fremtid vil se ut. Men ikke nå, mine bilder av fremtiden slutter brått Torsdag kveld.

Om "slutten" blir lykkelig eller trist bestemmes av opplæringsnemda for elektrofag i oppland i løpet av tirsdagen, står jeg på fagprøven blir slutten god, stryker jeg har jeg regelrett kastet bort 4,5år av livet mitt. År, som jeg med mine høye iq, klisterhjerne og høy kunnskap kunne benyttet til mer krevende, høyere og prestisjetung utdanning. Frykten for å stryke er stor, større enn noe annet om dagen. Og denne frykten presser meg til å lese forskrifter, gjøre oppgaver og utregninger, jeg skriver avviksskjemaer, fyller ut skjemaer og dokumenterer hvert eneste lille hammerslag om dagen. Det har kommet til ett slikt punkt at jeg i ren despesrasjon treffer mine venner for å tenke på noe annet noen timer og når jeg først tenker på noe annet er jeg så utladet at jeg sovner nesten med en gang. Jeg skal ikke, har ikke råd til å drite meg ut på det her!

Denne usikkerheten har tideligere i livet mitt gitt seg utløp i redsel, frykt og angst for fremtiden. Men denne gangen er jeg ikke redd, jeg har ikke angst. Jeg står bare dere på fredag morgen, med en liten koffert, forhåpentligvis ett fagbrev i baklomma, lommepenger, ett vidåpent sinn, hele verden for mine føtter og all fortid og alt ansvar bak meg. Alt jeg har eller har hatt av ansvar avsluttes på ett eller annet vis før fredag. Jeg skal i militæret folkens! men før den tid skal jeg til sunndalsøra å kjempe om avansenment i cupen, jobbe ræva av meg i 24 timer, stå skolerett for prøvenemda og spy ut forskrifter og forhåpentligvis feire ett stk fagpapir i lommen!

Anthem of the day: Foo Fighters- Break out