Jim Morrison og svart kaffe

Av og til finner man seg selv i situasjoner, situasjoner der alt er riktig, alt harmonerer og man er bare glad. Ett sånt øyeblikk hadde jeg idag, i bilen på vei til jobb. Med en rykende varm svart kaffe i hånda og Jim Morrison hylende ut av høytallerene. Da bare måtte jeg dele gleden min med noen, en spesiell. Men nå er det øyeblikket borte, plutselig blir de bare borte og da må du bare prøve å huske følelsen, for slike øyeblikk kan du ikke konstruere. De bare kommer, uten noe forvarsel, men når de oppstår så merker alle som er tilstede at det her, det er spesielt, Ord blir overflødige i slike situasjoner. Ta vare på øyblikkene!

Ellers har jeg hatt en veldig merkelig arbeidsdag, fram til lunsj helt som vanlig. Men etter lunsj, hold dere fast! Skulle sette opp en stikkontakt i leiligheta til noen pensjoer. Greit nok, men kabelen måtte gå gjennom klesskapet, og det er her det ekle begynner. For å komme til innerst i skapet måtte jeg sjaue dameundertøy, ekkelt gammelt dameundertøy.. Grøss og gru. Å mens jeg sto der med favnen full av dameundertøy kom gamla inn for å ta pillene sine og da fikk jeg jammen meg høre hele regla om hvor syk og skral dama var. Men med det pilleinntaket skjønner jeg godt hvorfor hu lever enda.

Etter undertøysorgien skulle jeg hjelpe en annen gammel dame å ta ned lamper i det gamle huset hennes og sette de opp igjen i den nye leiligeheten hennes. Siden dama var 80+, og hu heldigvis har skjønt at gamle mennesker ikke bør kjøre bil, så satt hu på med Hiacen min. Så bar det av gårde, meg bak rattet, gamla blid og fornøyd i passasjersetet, hjem til hu, ned med 3lamper og tilbake igjen.

Noen som har hatt en merkligere dag, tell me about it!

Ciao, bella!