Idol

Mye skal sies om så mangt, men ikveld er det Idol som står for tur. Etter å ha vært lykkelig uvitende om utviklingen i sangkonkurransen i ett par måneder, benket jeg meg ned sammen med min mor, en pizza og litt cola for å ta en kikk på kveldens runde, finale nr2 i rekken av 12.

Å sjelden har jeg vært mer skuffet, nivået på sangerne må ha sunket drastisk. Jeg har hørt sterkere sangprestasjoner i musikkrommet på Øyer ungdomsskole under Frøken Kummen strenge musikktimer enn det jeg fikk oppleve på TV ikveld. Selvfølgelig 1 eller 2 skilte seg ut og kunne synge, men de andre var ett eneste langt gjesp. Å når samtlige av de kvinnelige deltagerne er kledd opp som 50talls husmødre, da finner ikke unge Gulliksrud noen grunn til å fortsette beskuingen.

Selv programlederne er fjåsete, sepåmegjegerkjempebarnsligoghysteriskmorsom-humor. Den er oppbrukt. Dommerne er milevidt fra hverandre i bedømmelsen av deltagernes prestasjoner. De to nye er jo helt på bærtur. Slik som de sitter å gliser tomt i lufta og lirer av seg latterlig positive skussmål, så lurer man på om de sponset av Pfizer eller hvem faen det er som lager Lykkepillen. Takke meg til Tor Milde, som ser det som alle vi andre ser, håpløse delatgere! Slemme Tor er rett og slett blitt Kule Tor. Ta brodden fra bien før den lærer å stikke!

Å til søte lille du som lurte så på det før ikveld, Intet spennende har skjedd i livet mitt de siste 24, men jeg har det veldig bra :)

Anthem of the day: Coldplay-Clocks