St.Anton, dag for dag. Part 2

Mandag 13/2
Oppe kl 07.00, Sola pyntet toppene rundt oss og ikke en eneste sky viste seg på den blå himmelvelven. Akkurat som dagen før med andre ord. På middagen søndag kveld avtalte vi å kjøre med Bernt fra Bergen, han var på samme guidegruppe som oss og viste seg som en særs trivelig kar. Vi møttes på busstasjonen kl 9 og rettet nesen mot Sonnenkopf, en "skjult" skatt som guidene visstnok sparer til sine egne fridager. Tok bussen oppe til Alpe Rauz, hoppet av og kjørte ned til Stuben, fra der tok vi bussen videre til Sonnenkopf. I gondolen på vei ble vi litt skeptiske, så ikke noe annet enn litt average skogskjøring, ikke akkurat det vi hadde reist til Østerrike for. Tok 2 stolheiser opp mot det som så ut som toppen på anlegget og akkurat i det den gamle kurven vippet seg over den siste masta åpenbarte det seg ett frikjøingslandskap av en annen dimensjon. Jeg har aldri i mitt liv sett en større "bowl". 1-2km i diameter og med uendelige muligheter. Her kunne det kjøres tusenvis av spor uten å krysse ett gammelt. Bakdelen med denne bowlen er at den går på en bakside, så veien ut av dalen er laaaaaaang! og når du endelig kommer ut av dalen ender du opp midt i ingenting, så får å få noe mer ut av dagen må du enten ha forhåndsbestilt taxi eller ta beina fatt langs landeveien. Rookies som vi er ble det selvfølgelig sistnevnte for vår del. Gikk tilbake til Sonnenkopf, tok enda en tur på baksiden, denne gangen med ventende taxi bunn. Tok Taxi opp igjen til Alpe Rauz, derfra kjørte vi heiser og gondoler til vi endte opp i Rendl. Her kjørte vi atter en gang en bakside, skal du kjøre pudder er det alltid ett godt tips å lete på baksiden av fjellene, det var ikke tilfelle på Hinterrendl, her var det meget oppkjørt og vi fikk en noe humpete tur ned igjen i dalen og siktet oss inn på afterski på Krazy Kangaruh.

En meget kostbar, livatt og fuktig kveld lå for våre føtter. Bernt hadde bursdag og vi bestemte oss for å feire den. Begynte rolig og forsiktigmed noen pils. Etter en liten time møtte vi noen "charterkamerater" fra bussen, akkurat like drita som på bussen.Kunne like gjerne sendt de til Trysil, de hadde ikke sett forskjellen gjennom de smale gluggene de klarte å fremvise. Problemet her var at de var meget rutinerte på afterski og vi 3 hadde kun spust 3 rundstykker, 2 sjokolader og kjørt/gått milevis på ski i løpet av dagen. Etter kort tid fløt champagnen, jeg og Jørn danset på bordet med fullt sikkerhetsutstyr, hjelm, sekk, spade, ryggplate, søkeprobe, you name it! Husker ikke mye etter dansinga, men på veien hjem kom jeg og Jørn bort fra hverandre. Full og syk som jag var satte jeg meg ned midt på byens torg og ventet på min gode skikamerat. Lykkelig uvitende om at Jørn hadde tatt en "snarvei" gjennom noen villahager og sovnet der, satt jeg på torget, lettere dekorert av mitt eget oppkast i 2 timer før en "Ein Securityguard told me to; You Junge boy, go home!" som sagt, så gjort. Når jeg skulle låse inn skiene mine i skiboden, presterte jeg å knekke nøkkelen. Snartenkt som jeg er bestemte jeg meg derfor for å ringe på alle klokkene ved døra.Resultat: Hele hotellet våknet og ga tydelig beskjed om hva de syntes om min snarrådighet. Men inn kom jeg da. Vel inne på rommet, fortsatt ingen Jørn å se, han ligger som kjent i en hage og "slappera"

Tirsdag 14/2
Ble vekket av våre kjære husvert Anna som hamret på døren kl 09.00, " No breakfast today, no?" " Fikk jamret av meg ett svakt nei, før jeg snudde meg rundt og til min store glede, der hadde Jørn funnet sin del av dobbeltsenga. Plutselig hamrer det på døra igjen, "Faen!" tenker jeg, og all verdens fyllenerver ramler ned i hodet på meg. Heldigvis er det Anna igjen, "You pay 20 € for broken key, ok?" OK. Prøvde etter litt tid å reise meg, men fant fort ut at strak horisontal posisjon var den eneste stillingen som var fysisk forsvarlig på en slik dag.

Dagen forsvant i en eneste tåke av søvn, vann og boklesing. Utpå ettermiddagen tok vi en oppsummering av aftenen før. Det visste seg at jeg hadde ødelagt videokameraet, rota bort lua mi og knukket en hotellnøkkel. Jørn på sin side, hadde rotet bort 1 stav, spandert alt for mye campis og skdet tommelen sin. Så ettermiddagen brukte vi til en tur i friskluft og innkjøp av nye staver til Jørn. Kikka på skuffende norsk OL-innsats og gikk til sengs tidlig. Fikk lest utrolig mage sider i boka mi den dagen her, tett opp mot 200 faktisk..................