grått hår og whiskeystemme....

Det nye året er 18timer gammelt, jeg føler meg hundre år gammel. De siste fire årene har jeg vært på store kalas hver eneste nyttårsaften, så også i år. Problemet med festene har som regel vært alkoholinntaket, eller snarere mengden av alkohol som ble inntatt.

Jeg kan begynne med det jeg husker fra gårsdagen. Middagen hos Wedum var en kjempesuksess, en overflod av god mat og godt drikke. Lettsluppen stemning og heftig skåling. Absolutt en suksess. De som var tilstede var Kari, Tore, Teodor, Mari, Henrik, Reidar (DJ Busk), Herman, Frants, Lars og jeg. Vi ankom det stolte pensjonatet kl kvart over seks. Veen var som vanlig noen minutter forsinket og vi andre drakk cognac og gløgg mens vi ventet. Middagen bestod av rakefisk til forrett, kalkun til hovedrett og riskrem til dessert. Etter middagen gikk turen opp til Veen. Der satte vi igang å blande velkomstdrinker og etter en halvtimes tid kom Lillehammergjengen. Alle festet, danset, lo, gråt, kranglet og smilte hele kvelden. Rakketoppskytingen drøyde noe lenger enn i hadde regnet med, men vi fikk da brent bort noen tusen kroner på en snau halvtime. Etter midnatt økte alkoholinntaket ganske betraktelig for min del og det er her de svarte hullene befinner seg. Jeg vet at Både Syver og Knut satte seg på hodet mitt en gang i løpet av kvelden. Jeg vet at Jørgen B hadde ett sterkt ønske om å fungere som DJ, med noe vekslende hell.

Hjemturen er derimot en opplevelse jeg sjelden kommer til å glemme. Frants hadde rotet gjennom låven hos Veen og funnet 3 fullgode akebrett. Problemet var at vi var 5 stk som skulle bruke akebrett hjemover. Hege skulle på jobb kl 9 idag, så vi bestemte oss for å forlate festen en stund før de andre, ca 15 min :) Siden jeg og Hege er de minste av de 5 akerne fikk vi det minste akebrettet på deling. Det skulle vise seg å bli en vanskelig oppgave........... Vi slynget oss sammen som best vi kunne på det lille akebrettet. Hadde vi klemt oss tettere sammen, hadde vi nok fullbyrdet et samleie. Fylkesvegene i bygda i Øyer er litt sparsomt strødd. Så kunsten var å sette igang kjelken på en flekk med lite friksjon mot underlaget og satse på at farten var stor nok til å passere det litt tråere felltene. Der satt vi altså, to stivpyntede flotte ungdommer, på ett bittelite akebrett uten noen form for kontroll, klynget oss sammen som best vi kunne og lo.

Det viste seg å bli en laaaaaang tur hjem. Vi gikk vel igrunn mer enn vi kjørte akebrett og siden en av oss ikke turte å kjøre akebrett ned Hafjell måtte vi kjøre veien rundt. LANGT! men trygt hjem kom vi begge to. Jeg med dressbuksene stappfulle av snø, Hege med kjolen oppe rundt livet. Når jeg la hodet på puta viste klokken på nattbordet 05.30

Ord for dagen: Happy new Year
Anthem of the day: Mars Volta- L`via l`viaquez