Freskfriluftsfredag

Idag var jeg, Jørn og Wedum oppe tidlig for å nyte litt av den ferskeste nye snøen i Norges land. Alle mann hadde beina i gulvet kl 6 og Wedums caravelle forlot gardsplassen her kl 06.41. Målet for dagen: Bjorli, skianlegget som ligger aller øverst, innerst i Gudbrandsdalen. Ryktene skulle ha det til at detlå 150cm snø der. Etter 2,5 time effektiv kjøring var vi framme på Bjorli. I god tid før heisene åpnet.

Selv om været virket noe usikkert, stilte vi med stort pågangsmot fremst i heiskøen kl 09.50. De første turene skuffet litt, mest fordi vi ikke var kjent i anlegget. Etter en stund bestemte vi oss for å gå opp til toppen (fjellheisen var stengt). Halvveis oppe i sida ble vi tilropt av en kar som var infernalsk forbanna. Vi bestemte oss for å høre hva han hoiet og skrek så stygt for. Jeg og Jørn av ren høflighet, Wedum fordi han alltid er klar for litt munnhuggeri og medfølgende slosskamp. Vel nede igjen, viste det seg at den "kranglefanten" var skipatrulje og han mente at området vi beveget oss i var særs rasfarlig. Han truet med den ene og det andre. men med all respekt for skipatruljenepå Bjorli, vi har kjørt ski i slik terreng før og vi hadde faktisk tenkt gjennom faren for ras, gikk på de tryggeste stedene i sida og vurderte til enhver tid snøen vi beveget oss på. Så hans "kloke" ord falt på stengrunn. Men siden kl bare var halv tolv fant vi det best å spille dumme og beholde heiskortene resten av dagen.

Etter lunsj fant vi en annen vei opp til nøyaktig samme punkt som vi forsøkte oss på før lunsj. Forskjellen denne gangen var at ingen kunne se oss fra skiheisen og vi gikk opp den samme ruta tre ganger, helt uforstyrret. Bjorli kunne by på masse fantastisk skogskjøring i opp mot 30-40 cm snø av den edleste vare. Små klipper på rekke og rad i skogen gjorde at vi kunne dra både trippel og fire stagere. Teknisk og herlig skikjøring som virkelig tester lårmuskulaturen og øye/kropp koordinasjonen. Rundt kl 15 var alle tre så slitne at vi kastet inn håndkledet mens leken enda var god. Middagen inntok vi på sentergrillen på Dombås. Åssen hjemturen foretok seg vet jeg svært lite om. Jeg inntok horisontalen i Wedums Caravelle og våknet igjen ett sted mellom Fåvang og Tretten. Takk for en fantastisk dag gutta!

At jeg ikke rakk hjem til enkelte avtaler på grunn av den gudbenådede skidagen beklager jeg på det sterkeste, men jeg har fått beskjed om å ligge lavt i terrenget og som kjent: Som man reder, ligger mann. Håper å kunne gjøre ting godt igjen.

Imorra er det igjen nyttårsaften. Forrige nyttårsfeiring sitter fortsatt friskt i minnet. Wedum som sprengte postkasser, Bjertnes som siktet rakettene sine mot forbipasserende biler og lange Thorud som må dukke unna de laveste rakettene. Det var tider. Dagen imorra skal feires hjemme hos Veen. Eller først skal de heldige utkårede spise middag hjemme hos Bendik på Lillehammer. Blant de heldige utkårede befinner seg altså ikke undertegnede, Wedum, Kvam eller Odden. Så vi, de utstøtte(møkkete, luktende, syke, homofile og spedalske), fikser vår egen middag på Aasletten Pensjonat og hytter. Å det skal jeg love deg, vi skal være fullere, mettere, bedre kledd og blidere enn alle som spiser middagen sin på Lillehammer imorgen kveld! Om jeg er bitter? Slettes ikke, hadde ikke regnet med å bli invitert på middag på Lillehammer i utgangspunktet vi.

Nå er klokka snart 1, jeg skal legge meg. Morgendagen begynner med rakettinnkjøp kl 10, før den tradisjonelle hafjellturen finner sted.

"if everything could ever feel this real forever
if anything could ever be this good again"
Dave Grohl, Foo fighters.