"Kan du älska mej, så som luffaren älskar landsvegen?
Kan du älska mej, så som trottoaren älskar förlorare?"

Sesongoppkjøringa er godt igang, og det merkes. Igår hadde vi start-test, i og for seg en overkommelig oppgave. Men slenger du på en god økt med styrkesirkel og en halvtimes intensiv fotballspilling på slutten og tar i betraktning at det var første form for seriøs treningsøkt på nesten 3uker, da skjønner du at Håkon, stakkars Håkon lille, er litt støl. Men det stopper ikke der. Ikveld var det duket for styrke/koordinasjonstrening på Fåvang skolen. En artig og variert treningsøkt, men det svir i en støl kropp.

Morgendagen kommer derfor til å bli kjip, av flere grunner. Jeg kan leve med at å være støl. Men imorra skal jeg i begravelse, triste saker, uansett hva folk måtte finne på å unnslylde seg med. Det er faren til Anders BD som skal gravlegges. Jeg og Anders var verdens beste kamerater i 1o og 1klasse, sammen hver helg og støttet hverandree gjennom meng en fyllekule. Når Anders begynte å jobbe og seinere på skole på Vinstra sklei vi etterhvert litt fra hvernadre og har ikke kontakt så ofte som før. Men vi er fortsatt gode kamerater og har kontakt på ett litt høyere nivå enn det gjennomsnittlige. Av en eller annen grunn ser fedre ut til å dø ganske hyppig rundt omkring meg. Først min egen far, så Tage og Ares far og altså nå Anders` far. Noe som rett og slett skremmer meg. Men jeg møter opp i begravelsen, er det noen som kan støtte Anders akkurat nå, så er det meg.

Ellers smiler ikke livet noe særlig til meg på andre fronter heller. Jobben og treningene er faktisk blant høydepunktene gjennom dagene nå. Får håpe ting bedrer seg snart. På lørdag er det 18årsdag borte hos mr Tostrup. Da serveres det middag, vi skal drikke og feste til den tidlige morgen.

Ord for dagen: "You dont know what you`ve got, till it`s gone"
Anthem of the day: Håkan Hellström- Precis som Romeo