Jeg er ikke verdig

Det er godt mulig det har skjedd før, men jeg kommer ikke på når det skulle være. At det faller 70cm dunlett snø på 3 dager, det er ikke noe annet enn en begivenhet. Så fredagen var planen min å begynne tidlig tidlig på jobb, for så å kjøre ski etter kl 10. Den planen gikk i vasken torsdag kveld da deler av byggeplassen faktisk brant og jeg rett og slett ikke turte å reise alene på jobb kl 05.00. Jeg møtte opp kl 06.30, pustet lettet ut da jeg skjønte at brannen slett ikke var min skyld og begynte å jobbe som en gal. Kl 09.50 var jeg ferdig med alt som skulle gjøres, jeg rasket sammen verktøyet mitt, ringte sjefen og kl 09.59 var toyotaen på full fart nordover mot Kvitfjell. Møtte Jørn ved midtstasjonen kl 11. Snøen var mange steder navledyp og Kvitfjell var til tider, tro det eller ei, for flatt for sånne snødybder. Selv mine Gotama, som var de breieste skiene på markedet for 2 år siden fikk ikke opp skikkelig fart til å finne den perfekte flyten.
Men vi fant absolutt noen fine utfordrende linjer til tross for den manglende farten og at toppheisen var stengt.

Lørdag var jeg oppe tidlig for å være fremst i køen når toppheisen åpnet, den planen gikk under for min kropps ønske om noen minutter med ekstra søvn. Men klokka halv elleve var jeg på toppen, med soul searther musikk på øret og enorme hvite flater foran meg så jeg fram til en real skidag alene. Jeg siktet rett mot noen klipper jeg har droppet før, med gårsdagen friskt i minnet og forholdene tatt i betraktning tok jeg sats fra den høyeste avsatsen, alt gikk som planlagt, jeg hadde full kontroll i lufta, gikk inn mot landing, fortsatt full kontroll, men så: To små klikk og der fløy jeg med hodet først gjennom lufta! Skiene gravde seg rett ned i den djupe snøen når jeg landet og den kom ikke opp igjen som de pleier under normale forhold. Så bindingene løste ut og jeg fikk meg en real heisatur før jeg stoppet, 5-10m lenger ned, med snø til halsen og ett mildt sagt forundret uttrykk i ansiktet. Litt lenger ned hadde det stått 3 karer og sett på meg, når jeg endelig hadde funnet igjen alt utstyret, rista av meg all snøen og kommet meg ned til dem, så viste det seg å være Magnar fra Intersport. De hadde sett meg og de påsto det hadde sett meget imponerende ut, helt til den litt fatale landingen. Droppen er ganske så høy og jeg hadde stor fart. Så når jeg kom opp, strammet jeg bindingene mine til max og prøvde den samme klippen en gang til, denne gangen med bravur. Tuck your knees up, aim for that sweet spot, stomp it and ride away like it`s something you do every day. Kjørte stort sett alene resten av dagen og hadde det riktig så kos.

Søndag var jeg igjen oppe tidlig, Henrik, som kom hjemmidt på dagen lørdag,skulle være med i kvitfjell. Ettersom jeg hadde sondert terrenget på lørdag, fylte vi søndagen med kvalitetsskikjøring. Å som alltid når man kjører to og to sammen, så presser man grensene ekstra. Skal ikke gå i detalj, men vi kan nevne en dobbelstager som egentlig skulle vært en singelstager, en noe uheldig ikke planlagt mellomlanding halvveis med påfølgende "mageplask".
Hadde atter en gang en knall ski dag og når jeg tenker tilbake på helga, så er jeg evig takknamlig for drømmeforholdene og så bittert klar over at slike forhold vil jeg muligens aldri oppleve igjen.
Jeg er ikke verdig.................

If everything could only stay this real forever........

Ord for dagen: en ekte frikjører har innerst inne ingen venner
Anthem of the day: Foo Fighters-Everlong