St. Anton, dag for dag, part 3

Onsdag 15/2

Våknet kl 07.00, friske og raske etter den mildt sagt dvaske gårsdagen. Frokost og business as usual hjemme hos Anna. Tok Bussen til Zürs og kastet oss inn på Trittkopf gondolen, tok den samme bootpack som vi gikk med Graham på søndag, Antenna har jeg nå i ettertid lært at den heter. Hadde planer om å kjøre den samme siden som vi så vellykket kjørte tidligere i uken. Problemet den gangen her var det gråe været og særdeles flatt lys. Manglende lokalkjennskaper førte også til at vi droppet inn i feil bowl. Passiv kjøring og ueffen snø skuffet oss og vi bestemte oss for å ikke ofre noen ting og heller komme oss helskinnet av fjellet. Rett og slett en nedtur. I håp om å finne lovlig skogskjøring dro vi til Lech. (De fleste skogene i Arlberg området er stengt for skikjøring og dette straffes med bøter opp mot 5000€!!!!) Skogene i Lech var flate og stengte, så vi satt i Lech og spiste sjokolade, så på damer, hester, turister og busser i 2 timer før bussen brakte oss hjem. Skimessig en kjip dag, men babespotting og yatzy hevet humøret en del utover kvelden. Når vi gikk til sengs raste det store store kjerringer ned fra himmelen, lovende for morgendagen. Mens jeg lå der og kikket i taket hos Anna så merket jeg at MP3spilleren min manglet noe vesentlig Håkan Hellström og batterier...............

Torsdag 16/2

Våknet av kraftige drønn fra fjellsiden, DYNAMITE! Det er både gode og dårlige nyheter, gode i den forstand at det har snødd mye! Dårlige i den forstand at de virkelige indrefiletene er stengt.
Slukte frokosten og startet dagen i Rendl. Oppe i dalsida lå skyene tjukke og våte. Snøen som kom var klissblaut og sikten max 50m. Men vi fikk kjørt skikkelig pudder, tung pudder riktignok og rundt lunsjtider tok vi en sjefsavgjørelse på at nok er nok og vi vendte snuten hjemover med brennende lår og gjennomvåte klær. Trur vi brukte kvelden til å kikke på OL, spille yatzy og monopol. Ny stor skidag på gang imorra!

Fredag 17/2

Blam, Blam, Blam. Våknet igjen til dynamittsalver fra fjellsiden, det har altså snødd mer! Satset på Rendl idag også. Sola strålte fra en blå himmel og temperaturen var perfekt. Under Riffel 1 heisen ligger det flere eksponerte og tekniske krevende renner som det fortsatt går ann å holde høy fart gjennom. Vi siktet oss dit først i håp om å få first tracks i minst en av dem. Lykken sto oss tydeligvis bi denne dagen. Vi fikk første spor i 3 av dem og og kjørte krevende og urørt pudder hele dagen fram til kl 13. Hvis du trekker fra ett par uheldige klippedropp og ublide møter med grantrær, så var nivået på kjøringa meget høyt. Møtte på Graham som tydeligvis hadde sett på den ene linja vår og sa: "You RAD norwegians!" Rundt kl 13 kom gråværet og forholdene ble betraktelig dårligere. Vi vendte nesen bort fra Rendl og tok en lunsj på cafè Anton i bunn av Galzigbahn. Etter lunsj håpet vi å finne pudder oppe rundt GampenBahn i St.Anton. Her var været enda gråere og surere. Vi fant ut at nok fikk være nok og gjorde vendereis. PÅ vei ned fra fjellet måtte Jørn pisse og vi stakk innom en pub i bakken. Puben var fullstappa med nordmenn og den ene hadde en av de horrible gule reklamegenserne som deles ut i Hafjell hver påske. Mens jeg satt der og ventet på at Jørn skull late vannet, så håpet jeg i det lengste at mannen men genseren var utenlandsk og ikke skjønte hva som sto på genseren. Men plutselig åpner han munnen og synger. Norsk som bare det, nærmere bestemt østfold trur jeg. Jeg skjemtes, gikk ut og tenkte at den galskapen der gidder jeg ikke være en del av.............

Lørdag 18/2

Oppe kl 06.30 for å levere baggasje. Bussen dro kl 08.15. Flyplassen i Innsbruck må være det nærmeste man kommer ett levende helvete og køen jeg stelte meg opp i viste seg å være den tregeste i helvete, maken til seigpining har jeg aldri opplevd. Crowded airport og MP3spilleren var det eneste jeg tenkte på. Heldigvis med batterier den gangen her, fortsatt ingen Håkan dog..............

Full oppsummering av turen kommer

Overvektig

Jepp det er ett faktum, regnet ut min egen BMI. Havnet på 26.2, noe som er godt over grensen for å bli kalt overvektig.................... jarra, her har du tjukken.

2 treninger og en fotballkamp på 24timer gjør merkelige ting med musklene mine. Stiv er ett stikkord, skal gjøre meg klar til en natt med hyppige kramper. Herlig, 1 trening og 1 kamp venter imorra.

Ny St.Anton update i løpet av helga regner jeg med.

Anthem of the day: Sir mix-a-lot-I like big butts

St.Anton, dag for dag. Part 2

Mandag 13/2
Oppe kl 07.00, Sola pyntet toppene rundt oss og ikke en eneste sky viste seg på den blå himmelvelven. Akkurat som dagen før med andre ord. På middagen søndag kveld avtalte vi å kjøre med Bernt fra Bergen, han var på samme guidegruppe som oss og viste seg som en særs trivelig kar. Vi møttes på busstasjonen kl 9 og rettet nesen mot Sonnenkopf, en "skjult" skatt som guidene visstnok sparer til sine egne fridager. Tok bussen oppe til Alpe Rauz, hoppet av og kjørte ned til Stuben, fra der tok vi bussen videre til Sonnenkopf. I gondolen på vei ble vi litt skeptiske, så ikke noe annet enn litt average skogskjøring, ikke akkurat det vi hadde reist til Østerrike for. Tok 2 stolheiser opp mot det som så ut som toppen på anlegget og akkurat i det den gamle kurven vippet seg over den siste masta åpenbarte det seg ett frikjøingslandskap av en annen dimensjon. Jeg har aldri i mitt liv sett en større "bowl". 1-2km i diameter og med uendelige muligheter. Her kunne det kjøres tusenvis av spor uten å krysse ett gammelt. Bakdelen med denne bowlen er at den går på en bakside, så veien ut av dalen er laaaaaaang! og når du endelig kommer ut av dalen ender du opp midt i ingenting, så får å få noe mer ut av dagen må du enten ha forhåndsbestilt taxi eller ta beina fatt langs landeveien. Rookies som vi er ble det selvfølgelig sistnevnte for vår del. Gikk tilbake til Sonnenkopf, tok enda en tur på baksiden, denne gangen med ventende taxi bunn. Tok Taxi opp igjen til Alpe Rauz, derfra kjørte vi heiser og gondoler til vi endte opp i Rendl. Her kjørte vi atter en gang en bakside, skal du kjøre pudder er det alltid ett godt tips å lete på baksiden av fjellene, det var ikke tilfelle på Hinterrendl, her var det meget oppkjørt og vi fikk en noe humpete tur ned igjen i dalen og siktet oss inn på afterski på Krazy Kangaruh.

En meget kostbar, livatt og fuktig kveld lå for våre føtter. Bernt hadde bursdag og vi bestemte oss for å feire den. Begynte rolig og forsiktigmed noen pils. Etter en liten time møtte vi noen "charterkamerater" fra bussen, akkurat like drita som på bussen.Kunne like gjerne sendt de til Trysil, de hadde ikke sett forskjellen gjennom de smale gluggene de klarte å fremvise. Problemet her var at de var meget rutinerte på afterski og vi 3 hadde kun spust 3 rundstykker, 2 sjokolader og kjørt/gått milevis på ski i løpet av dagen. Etter kort tid fløt champagnen, jeg og Jørn danset på bordet med fullt sikkerhetsutstyr, hjelm, sekk, spade, ryggplate, søkeprobe, you name it! Husker ikke mye etter dansinga, men på veien hjem kom jeg og Jørn bort fra hverandre. Full og syk som jag var satte jeg meg ned midt på byens torg og ventet på min gode skikamerat. Lykkelig uvitende om at Jørn hadde tatt en "snarvei" gjennom noen villahager og sovnet der, satt jeg på torget, lettere dekorert av mitt eget oppkast i 2 timer før en "Ein Securityguard told me to; You Junge boy, go home!" som sagt, så gjort. Når jeg skulle låse inn skiene mine i skiboden, presterte jeg å knekke nøkkelen. Snartenkt som jeg er bestemte jeg meg derfor for å ringe på alle klokkene ved døra.Resultat: Hele hotellet våknet og ga tydelig beskjed om hva de syntes om min snarrådighet. Men inn kom jeg da. Vel inne på rommet, fortsatt ingen Jørn å se, han ligger som kjent i en hage og "slappera"

Tirsdag 14/2
Ble vekket av våre kjære husvert Anna som hamret på døren kl 09.00, " No breakfast today, no?" " Fikk jamret av meg ett svakt nei, før jeg snudde meg rundt og til min store glede, der hadde Jørn funnet sin del av dobbeltsenga. Plutselig hamrer det på døra igjen, "Faen!" tenker jeg, og all verdens fyllenerver ramler ned i hodet på meg. Heldigvis er det Anna igjen, "You pay 20 € for broken key, ok?" OK. Prøvde etter litt tid å reise meg, men fant fort ut at strak horisontal posisjon var den eneste stillingen som var fysisk forsvarlig på en slik dag.

Dagen forsvant i en eneste tåke av søvn, vann og boklesing. Utpå ettermiddagen tok vi en oppsummering av aftenen før. Det visste seg at jeg hadde ødelagt videokameraet, rota bort lua mi og knukket en hotellnøkkel. Jørn på sin side, hadde rotet bort 1 stav, spandert alt for mye campis og skdet tommelen sin. Så ettermiddagen brukte vi til en tur i friskluft og innkjøp av nye staver til Jørn. Kikka på skuffende norsk OL-innsats og gikk til sengs tidlig. Fikk lest utrolig mage sider i boka mi den dagen her, tett opp mot 200 faktisk..................

St. Anton, dag for dag, part 1

Lørdag 11/2
Så fikk jeg detbekreftet atter en gang, kroppen min fungerer ikke kl 04.00 om morgenen. Hvertfall ikke i de tilfeller der jeg har blundet noen timer før. Var forsåvidt klar over dette fra før, ett par sesongers farting rundt omkring på alpinrenn ga hyppige påminnelser om min kropps dysfunskjonalitet tidlig om morgenen. Men tilbake til nåtiden. Var altså oppe kl 04.00 idag, husket ikke hvorfor jeg skulle opp tidlig, hvilken dag det var, NADA. Fullstendig shutdown under topplokket. Etter ett par runder i kjelleren kom det meste tilbake til meg. Det var duket for tur! Ble plukket opp av Jørn og faren rndt kl 04.40. På stasjonen sto toget og ventet så vi gikk inn å satte oss. Plukka fram boka jeg hadde med på tur og begynte å lese. Etter ca 20min begynte toget å rulle på seg og vi var på vei til St.Anton.

Reising består stort sett av å vente, vente på toget, vente på flyet, vente på å komme fram, vente på baggasjen og vente på bussen.

Innflyvningen i Innsbruck var ganske ekstrem, rett ned mellom sylskarpe alpefjell, bare noen fattige meter fra vingene. Så flere grupper med skikjørere som sto på toppene og myste opp mot oss. Det betydde bare en ting, Puddersnø! Vi ble ganske gira og så for oss en drømmeuke.

Vel framme i byen, etter en noe slitsom busstur med mange og etterhvert overstadig berusede charterturister, gikk vi noen timer rundt i byen, kjøpte inn det vi manglet av sikkerhetsutstyr og usikkerhetsutstyr. Kvelden tok vi på en pub vi blei anbefalt av noen andre frikjørere. Her booka vi en guide for søndagen. I seng kl 21.30 Ikke en time med skikjøring skulle sløses med.

Rommet var forresten knøttlite, en dobbeltseng, ett skap, ett lite bord og to stoler og null golvplass.


Søndag 12/2

Oppe kl 7, møtte guiden, Graham Austick kl 08.45 på en cafè, å her startet den til da, beste skidagen i hele mitt liv. Graham tok oss med rett opp på Valluga II, en gondol som kun er åpen for guidede grupper, og søndagen var den første dagen siden forrige snøfall at den var åpen.
Valluga er det høpyeste fjellet i regionen, med 2808moh. Ny pers for begge to. Fjellet er bratt og alpint og jeg skjønner ikke hvordan de har klart å bygge en heisstasjon der oppe. Vel oppe på taket av heishuset hadde vi en vannvittig 360graders utsikt. Klarte ikke helt å nyte den, alle var en smule nervøse for hvordan vi skulle komme oss ned fra kniven her med livet i behold. Graham satte utfor først og da var det bare å følge etter. Bratt, nesten loddrett var stikkord for de første meterene, men dyp dyp snø gjorde de første usikre svingene til en dans på roser. Litt nede i couloiren åpnet det seg en bred flanke ut til venstre. Her var det bare å slippe på. Måtte traverse oss ut, over en rygg og inn i en ny flanke. Her var det full gass ett par hundre høydemeter ned til bunnen av Pazieltal. Med brennende lår, snø og store smil i ansiktet så vo konturene av en meget bra dag tegne seg ned.

Tur2 var oppe i Zürs, skulle egentlig klatre opp på toppen av ett fjell jeg ikke husker navnet på, men mye snø og stor skredfare stoppet oss og vi ble tvunget til å kjøre en litt oppkjørt og slakk rute ned til veien mellom Lech og Zürs. Her ventet vi på skibussen og tok den tilbake til Zürs. Spiste lunsj ute i sola på en ålreit restaurant.

Etter lunsj klatret vi opp på Trittkopf og skulle kjøre baksiden av den og igjen ende opp i Pazieltal. På toppen hadde det blåst seg opp en skummel skavl, men siden baksiden var totalt usporet ville Graham at vi skulle kjøre den allikevel. Pga skredfaren måtte vi kjøre en oh en, droppe ut for den 3-4meter høye skavlen og peke skiene rett ned for å kjøre fra evt skred som skulle komme jagende etter oss. Jeg ble utpekt av Graham til å kjøre først, om det var fordi han syns jeg virket tryggest på ski i gruppa eller om det var meg han ville ofre først, det vet jeg ikke. Jeg slapp meg utfor skavlen, ga full gass, etter ca 50m snudde jeg meg og sjekket etter evt skred, heldigvis ingenting og jeg kunne legge meg ut i noen slike sugende feite puddersvinger. vel nede kunne jeg kikke tilbake på mine første first tracks ned en hel side noensinne. Strakte armene i været og skreik i ren ekstase og responsen lot ikke vente på seg. Resten av gruppa, ca 1000m unna og 3-400 meter høyere svarte med samme mynt. Følelsene og tankene jeg hadde mens jeg sto der nede og ventet på at de andre skulle psyke seg opp og slippe seg av gårde, kan ikke beskrives, men de ligger i nærheten av full tilfredstillelse, mestring og perfekt harmoni! de fem minuttene mens jeg ventet var jeg verdens beste alpine frikjører.

Dagen avsluttet vi med 2 pils på Underground on the piste, middag på Amarilis og i seng kl 22. Mandagen skulle vi ut på egenhånd.................

Reiseklar

Nå er det ca 4 timer til Jørn og hans far står utenfor her og venter på mitt da morgenforvrengte tryne. Alt er trygt pakket, så nær som toalettsakene som jeg tar imorgen tidlig.

Snow-forecast.com melder om lett snøbyger de fire første dagene, før det skal slå til med ett skikkelig dump natt til Torsdag. Vi har dessuten hooka opp med en kar fra Oslo som skal nedover likt med oss, fått tips på gode butikker, restauranter og puber. Så vi har alle forutsetninger for en herlig tur, det er kun opp til oss selv.

Noen siste beskjeder før jeg reiser: Alle som måtte tru jeg bare spanderer fester rundt omkring til de som spør, dere tar feil. Før jul utfordret jeg Hege til å være Vegetarianer hele jula, det klarte hu med glans og hun har derfor ærlig fortjent flasken med ildvann og pengene som hjelper henne med å komme seg rundt og inn på steder. Det jeg ikke skjønner er det her: "Nå skal jeg være sur" opplegget ditt? Fatter aldri om du er seriøs eller ikke jeg. Liker det ikke..............
Nok om det. Nå skal jeg sove en time eller tre før avreise..................

Pc`n blir igjen hjemme, om jeg finner en nettcafè eller lignende skal jeg prøve å oppdatere, men jeg lover ingenting. Skal uansett skrive "dagbok" slik at dere får ett fyldig referat når jeg er hjemme igjen. På gjensyn kjære lesere

checklist

Her kommer en checklist på det jeg har pakket eller planlagt så langt. Poenget med det her er at dere skal hjelpe meg å ikke glemme igjen noe, så legg gjerne igjen kommentarer.¨
Det viktigste først:

Ski
staver
Skredsøker
Spade
Søkeprobe
hjelm
ryggplate
Firstaid-kit
Sekk
Pass
helsekort
forsikringskort
VISA

Sikkerthetsutstyret er førsteprioritet, nå de mindre viktige men dog nødvendige tingene:

Goggels
Vinterklær
superundertøy
toalettsaker
videokamera
walkie-talkie
MP3-spiller
Pysjamas
5 undertøyskift
2 skift "vanlige" klær
Toalettsaker
Håndkle
Mobiltelefon
hansker&votter
ekstra lue
Mellomplagg
hals

Så tilslutt en del saker jeg må ordne i siste liten imorra:

Ny mobiltelefon
en tur innom apoteket
kjøpe nye votter
kjøpe DV-filmer
Sprit til Hege, det er nemlig jeg som betaler fylla hennes i helga, tru det eller ei
hente goggels hos Wedum
Kjøpe trekkers og feller???

Ellers er jeg overraskende flink og rolig,ser ut som jeg klarer å holde meg godt innenfor det tre planlagte kolliene og allikevel ha med meg rikelig med saker og stæsj. Men det aller mest imponerende er att jeg enda ikke er grepet av reisefeber, trur ikke jeg rekker å bli det heller, fredagen er fullstappet og lørdagen begynner før jeg rekker å områ meg selv.

Har hørt på Korn-greatest hits i hele kveld. Var innom quizen, knuste alle og stakk hjem med ett gavekort og en T-skjorte. Alt er ved det gamle med andre ord................

Plutselig trur jeg på kjærligheten igjen, 2,5time foran ett kinolerret og jeg er tilbake etter ett par måneders villfarelse.

Jeg tror på den harmoniske kjærligheten, den som ikke nødvendigvis er den enkleste, men den som er der uansett hvordan du måtte ha det. Det er ikke sikkert den kommer til deg på første, andre, tredje eller fjerde forsøket, men om du noen gang har denne unike følelsen, for all del ikke gi den opp..................

Walk the line, en helt annerledes film enn jeg hadde forespeilet meg, men jeg likte den også mye mer enn jeg hadde trudd jeg skulle gjøre, koselig og fin var stikkord i bilen hjem.

Nå skal jeg kjøpe Johnny cash plater over en lav sko.....

Her i Øyer snør det uten stans, om 2dager reiser jeg vekk for å kjøre ski.......... Det er noe som ikke rimer. Men forhåpentligvis er det enda mer av det hvite gullet i St.Anton.

Ord for dagen: Maybe I am...............

Anthem of the day: Ring of fire. Performed by Johnny Cash-written by June Carter

LeNiiiii!

Hvorfor møtes vi aldri lenger?

Å hvorfor er jeg drita full og lurer ut av meg motbydelige skildringer av meg selv de fattige gangene vi tilfeldigvis møtes.........?

Detta må vi gjøre noe med!

Det er ikke bra for noen av oss det her.................

fine dager

Hvis du ser bort fra den litt kjipe starten helga fikk, hvertfall den fysiske delen, så har det til nå vært en meget bra helg. Igår var jeg i Hafjell, der ble jeg og Aqele enige om å stikke på Ryk&Reis på kvelden, vi sonderte terrenget og det viste seg at det skulle jammen meg mange andre å. Oppstemt av snøværet og en ålreit skidag reiste jeg hjem, ble servert nydelig taco av mor og alt så rosenrødt ut. Når det begynte å nærme seg vorspiel tider, måtte vi finne selskap til meg og mine 12 brune venner. Det viste seg å være meget vanskelig.

Nå var det plutselig ingen som skulle ut lenger, Hva faen skjedde lixom?? Det hele endte med at jeg og Aqele ble sittende akkurat her jeg sitter nå, ved dataen. Av og til vendt 180grader den andre veien mot noen ski og snowboardfilmer som surret og gikk på brutterns widescreen. Pølsefesten ble etterhvert brutt opp av Gro, som ville være med og shake rassen på dansegulvet. Hege var den siste som dukket opp og vi bedøvde våre legemer i alkoholens sløve søte rus i noen timer før vi vendte snuten mot den lille landsbyen av skjenkesteder borte ved alpinanleggets fot. Den første timen var vi på woodys, drakk pils, prata og sang, mens andre lo av feite solariumsbrune svenske menn som magedanset/strippet på bordet. På Ryk&reis skulle det være konsert, men siden ALLE var på Woodys, gadd ikke banset å spille og de pakket sammen sakene sine og reiste hjem.Mens bandet ryddet seg ut bussen, beveget den feststemte massen seg over i Ryk&reis sine lokaler. Der ble det disco istedet for konsert med ett glorete svensk partycoverband, heldigvis! Vi danset inn i de små timer, hadde det ekstremt artig! Rundt kl 4, stakk jeg, Gro, Kalle, Aqele og Are til meg på nach. Skulle egentlig ikke ha nach, men plutselig sto nå de tre gutta på trappa......... Beklager så meget til alle som ble avvist på Ryk&reis, det forelå ingen planer om nachspiel på det tidspunkt. Kalle gikk hjem, de tre andre fant seg en sofa hver og crasha der.

Kl 10, sto jeg opp, de andre var allerede oppe. kl 11 var det frokost på kiosken. kl 12 var jeg i Hafjell. En artig artig dag, fylt av overraskelser, Både Wedum og Hansa er hjemme igjen. Så Hafjell idag ble akkurat som i gode gamle dager, digg føre og chillchill stemning. Vi avsluttet dagen med Kaffe, Vafler, Rømme og jordbærsyltetøy hjemme hos Wedum. En kjapp Front9 tournament på Tiger Woods 2005 PS2 style og alle var klare for middag. Vi stakk hver til vårt,men møtes igjen om 15min for en real runde poker, idag blir vi 10-12 stk, en real turnering på gang! Alt i alt en fantastisk helg, høydepunktet en fantastisk fest kronet av en skikkelig feelgood dag i Hafjell. Takk gutta.

Nå skal jeg dusje, vente på min kjære MoccaMarte og så stikke opp til Lars....................

Ord for dagen: Venner, venner, venner, vafler og atter en gang; Venner!
Anthem of the day:Alphaville-Forever young

Big day

I anledning den nært foranstående skituren smalt jeg på ett skikkelig impulskjøp idag også, en Sweet trooper S1 halfcut, Industrial White, om noen skulle lure. Har siklet på hjelmen lenge, men Interpsort fikk den aldri inn, så jeg hadde egentlig gitt den opp. Stakk innom der idag for å kikke på noe annet stæsj og der i en nyankommet pappeske lå det seks stk av den fantastisk hjelmen. Jeg bestemte meg med en gang, MIN! 1750 velanvendte kr. Ett lite bilde, men dere får da en ide om hva som skal beskytte mitt noen merkverdige hode mot lumske østerriske rett-under-snøen steiner.

Etter noen dagers dveling bestilte jeg og Jørn skiferien idag, valgte falt på St Anton, enkelt igrunn, mest snø og meget lovende værvarsel overbeviste oss. Slår ikke værvarselet til kan vi bare drikke oss drita på en av byens maaaaaange restauranter og puber. Herligheten blir ganske rimelig også, kom over en godt presset restplass og vi har massevis av penger til å kjøpe øl for :)

Nå ikveld har jeg vært på trening, den gikk igrunn ganske godt synes jeg. Menpå slutten heiv jeg meg inn i en litt for drøy takling. Med det resultat at Kim føyk høyt opp i lufta og datt ned igjen på ryggen min. Kim gikk det helt bra med, jeg derimot sitter hwer med stiv rygg, vond nakke og vondt i hodet. Man får vel som fortjent.............

Nå sitter jeg og skeier ut med potetgull og dip, ikke bra. Kanskje det er duket for en ny vegetaruke snart?

ÆSJ FYSJ FØY! nå har jeg bare prata om meg sjøl. Kjedelig. So long suckers

kalde føtter?

Nå snør det det viss enormt i Italia, gulvene i pressesentre og tak på andre byggninger kollapser, her snakker vi kubikkmeter med snø! Kanskje Italia skal foretrekkes foran Franskmenn og Østerikere?

De blide reisekamerater er innkalt til bestillingsmøte imorgen aften. Det er kun to av oss og med det for øye at jeg er 6mnd eldre enn Jørn, skal vi nok fort komme til enighet rundt dette temaet...........

Blir nok en god fredag...............

Aqele, my man. You are on Fire, can you hear me, FIIIIIIIIIIREEEEEEEEEEEEEE!

Anthem of the day: The cure- Friday I`m in love

where to go?

Rolige kvelder og kvalitetsskikjøring eller Afterski all night og halsoverhodet dagen derpå skikjøring?
Rødvin eller Glühwein?
Brautende østerrikere med røde neser og lederhosen eller vrange ikke engelsktalende franskmenn med alpelue?
Bilfrie Avoriaz eller turistmaskinen St.Anton?

Hva skal vi velga???

Kan noen som har mer peil enn meg sjekke ut snødybde og værvarsel på disse to stedene for meg i løpet av de nærmeste dagene???

Å mens du først er igang, sjekk forholdene i Val d`Isere og Val Thorens også..............