Jula nærmer seg med stormskritt, merker det både hjemme og på jobb. På jobben er det tusen branner som må slukkes, masing fra alle kanter og oppjaget stemning hos alle. Hver eneste dag er en kamp mot klokka, alt skal helst være ferdig innen kl 15, men den kampen taper jeg som regel med glans. Idag var jeg ferdig kl 15.40.
Hjemme har mor hatt sjekklista liggende framme i flere dager, i den forhåpningen at vi skal ta en kikk på den, synes synd på henne og hjelpe til litt. Har forsåvidt sett på den, men om jeg har gjort noe, det er en helt annen historie. Jeg ser ikke helt vitsen med alt maset. Greit, det er ålreit at alt er rent og pent, all pynten er i og for seg ganske ålreit, men til hvilken pris?? Noe av vitsen med å vaske og pynte huset må være at andre skal se det. Om jeg spør ærbødigst om å få arrangere ett hyggelig lite vorspiel her i, så er nok svaret NEI, når vi da skal feire julen i skåbu, hva er da egentlig motivasjonen for all den pyntingen kjære mor??
Alle julegavene jeg skal kjøpe, trur jeg, er innkjøpt. Noen feilskjær har det jo selvfølgelig vært i år også. Den ene gaven, innkjøpt på mandag, viste seg å være uten innhold. Så da måtte jeg legge alle mine noble prinsipper til side og entre strandtorget midt i det verste rushet, bittelille juleaften. Gaven var innkjøpt i god tid, nettopp for å unngå "rushet". Men min mission på strandtorget var enkel, klar og bestemt. Jeg gikk strake veien inn og ordnet opp i problemene og stormet ut igjen, blid og fornøyd.
Ellers har jeg hygget meg selv med å pakke inn gaver en snau times tid. Jeg er ikke spesielt flink til å pakke inn gaver, ikke blir det spesielt pent heller, men jeg liker det. Å er dere ikke fornøyd med særpreget jeg setter på pakkene deres, så er dere heller ikke glad i meg.
Imorgen er derimot en sorgens dag, Are og Odin, mine radiohelter, i skarp konkurranse med Alexander Schau og Steinar Sagen, har sin aller siste sending. Noensinne. Tenk dere det, kun 57min med Are&Odin igjen, i, ja faktisk, det kan være siste gang i min levetid. Så mellom kl 13.03 og 14.00m imorgen, da kan jeg ikke nåes. Jeg skal skru på både TV og Radio og ikke blunke en eneste gang. Ingenting skal jeg gå glipp av, ikke ett eneste sekund!
So am I,
Good or Bad?
On the way that things turn out
did they only make you sad?
And we cried and we cried
on the floor.
Oh but in my mind,
we were never that all alone
Oh, you were majesty
your arms were heavy
longing was to cut from bone
Ohh, Am I,
well now am I
Am I good or bad?
I could only awaken your anger
Well I could only make you mad
Oh, was that how you showed me
that you were still so young and bald
Anyway, those thoughts still drive me
And I was trying at first, it was growing old
Oh you were majesty
Arms so heavy
the ropes was very cold
ohh, oh ohhh Majesty
But in my mind
I could still climb inside your bath
And I could be victorius
I was so the only man to look for the stars above
Oh, you were majesty
search the sacred field
cheeks were very red
Ohh, You are majesty.
Ett raskt, men ærlig forsøk på å samle teksten fra madrugadas Majesty, kun ved å høre på den. En herlig sang, med vakker men absurd tekst.
Ord for dagen: riktig god jul! Måtte alle få det de ønsker seg.
Anthem of the day: Madrugada- Majesty