så sitter vi her da........

Selv i Oslo snør det som fitta idag, ja det gjør faktisk det! På den korte turen fra mitt murstensbekledde garderom, til den også murstensbekledde, ja tru det eller ei, kantina. Så kikket jeg ned på snøen som ble kastet opp i luften hver gang jeg haltet bena mine framover. Så tenkte jeg en 3-4 år tilbake, da vi hadde vært i fistel over den første skarve snøen. Så hadde vi ringt alle som kan krype og gå med to ski i nærområdet, så hadde vi kjørt opp i Hafjell, bygget ett hopp, satt opp en rail og hatt det gøy ett par timer. Så hadde vi gått hjem, våte, slitne og godt godt fornøyde. Lagt oss i senga og gledet oss til de neste 5mnd, med vinter, sol, sne og masse masse skimorro!

Men her sitter jeg i en trist militærleir, midt i Oslo. 5% Invalid, pga venstre kne som mildt sagt hangler. Fullstendig klar over at denne vinteren kommer til å bringe minimalt med skikjøring, om så ingenting. For å kompensere har jeg planer om å pumpe jern og få kropp sunn, for så å ødelegge dette grunnlaget igjen med opptil flere ukentlige after-skis andre og andre rotbløyter. Tanken på vinter med min fysiske tilstans er kjip, deprimerende, frustrerende og negative på alle mulige måter.

Dette må anses som en henvisning til HK Vallset, HK Vedum og alle andre som måtte ha medisinsk og ergonomisk kompetanse, er det en muilighet for at jeg i det minste kan ta noen fattige små svinger i løpet av vinteren, ved hjelp av støtteskinner, og andre medisinske anordninger. Om jeg måtte bli seende ut som alpinsportens svar på Forrest Gump, så er det en pris jeg er mer enn villig til å betale for å komme meg ut på fjellet, jeg må ut på fjellet i løpet av de neste 12 mnd.

Til helga kommer jeg hjem, sett fram brennevin eller sett deg klar i bilen, jeg trenger båse skyss og alkohol i løpet av helga!

Prates!

Anthem of the day: Outfield- your love

Fremtiden...

består av en stk operasjon, dato ; Uviss. Fotbalavsluttning( Les; Flatfyll fra ende til annen) 4november. Gardeball ( Les; har fortsatt ikke invitert med meg noen, HINT!) 2desember.
The annual and outstanding grandiosa julebord, under planlegging. Sponsorer kontaktet, Dato; 16desember ser ut som den mest passende. Festkomitèens medlemmer (Les; meg) har som mål, om mulig, å overgå fjorårets fest. Så hold av datoen og legg deg i hardtrening. Her skal det ikke spares på noe!

Dessuten skal jeg hjem og fukte sjela mi imorra. Benytt anledningen til å smiske deg inn på gardeball, grandiosajulebord og framtidig sykepleiertjeneste :)

Anthem of the day:Lil`Troy-Wanna be a baller.

Diagnose

Etter ett kjapt besøk hos Militærlegen, hvor han gjennomførte ett par bøy og tøy bevegelser av venstre leggbein som viste noen bekymringsverdige bevegelser og vinkler i venstre kne har jeg nå fått konstatert, Det er en fraktur i venstre fremre korsbånd. Altså det er avrevet. En skade som kun kan lege ved hjelp av operasjon og som regel tar flere måneder før man er helt fit for fight igjen. Skaden er av en slik karakter at forsvaret ikke iverksetter tiltak for å utbedre. Noe som igjen betyr at min status som vernepliktig soldat skal tas opp i ett P-møte på grunn av min nå nedsatte kneprofil. Resultat av dette møtet kan være at MUD`es, Midlertidig under dimisjon, som igjen betyr at jeg kan bli innkalt til siviltjeneste, eller militæret igjen for å fullføre de 6mnd jeg fortsatt har igjen av verneplikten. fristende?? NEI!

Så nå tusler jeg rundt på et bein som ser helt friskt ut, kjennes helt friskt ut, men som når utsettes for bevegelser og underlag, mer ustabilt og annerledes enn asfaltjungelens slette type, skriker av gårde i smerte og regelrett gir etter og jeg må jobbe for å ikke falle over mot venstre. Operasjon er eneste alternativ og jeg akter å få gjennomført dette så fort som overhodet mulig!

Long time, No see!

Lang tid, lite oppdateringer. Ene og alene min egen skyld. Siden sist er jeg godkjent som vaktsoldat i HMKG, Stått 6 skaugumsvakter, 3slottsvakter og 3 leirvakter. Livet som vaktsoldat er kjedelig, rutinepreget og oppstykket. Men jeg har det ut fra forholdene bra.

Fremtiden i HMKG er derimot litt uviss, en litt forkjær landing i gårsdagens fotballkamp og det ser ut som fremre korsbånd i venstre kne er skadet, hvor alvorlig er fortsatt uvisst, men jeg var inne til MR idag og får svar på bildene om en ukes tid. Så inntil videre ser det ut som livet skal omhandle stillesittende indretjeneste og krykker for min del, så får vi krysse fingrene for at skaden er mindre alvorlig enn først fryktet.