tiltaksrike tider

Jeg har de siste ukene hatt en enorm trang til å faktisk gjøre noe "meningsfylt" på fritiden. å da mener jeg ikke som å redde barn i afrika, på det området har jeg innsett at min makt rett og slett ikke rekker langt nok til å gjøre forskjell for noen afrikaner eller asiat for den saks skyldNei, det behøver ikke være noe mer enn den drøyt en time lange treningsøkta i Håkons hall eller å stikke på quiz med Hasse og Leni.

Den siste uka har planlegginga av grandiosalaget faktisk opptatt flere kvelder, sjøl om det er ett forholdsvis lite og problemfritt arrangement går det med mye tid. Men resultatet kommer til å bli vannvittig bra hvis jeg får positive svar på alle forespørslene jeg har sendt ut. En takk rettes også til Hege, som mer eller mindre frivillig har blitt involvert i planleggingsprosessen. Det eneste reele problemet vi står foran nå er stekeovner. Det er en steikeovn på hytta, men for at alt skal gå som planlagt skulle vi hatt 1 kanskje 2 stekeovner til, så hvis noen har en hybelkomfyr med steikeovn på stående og er villig til å låne den bort, bare gi lyd fra deg, så skal vi bli enige om bra deal.

Ellers har jeg stort sett fylt kveldene med filmer, Pepperkakehusbygging/pynting, Lostkikking og overraskende lite alkohol! BANKIBORDET! De fineste kveldene har vært kveldene med Pepperkakehuset. Herlig.

På søndag startet jeg skisesongen for alvor, etter lørdagens Oslotur var jeg så inspirert at jeg gikk nesten rett i seng og sto opp allerede kl 8 søndag. Kl halv ti reiste jeg til Kvitfjell, alene. Når jeg endelig kom fram var jeg IKKE alene. Der var det altfor mye folk i forhold til antall km åpne bakker. Jeg sto i kø i ett kvarter, kjørte i ett min og begynte på ett nytt kvarter i kø. Hadde det ikke vært for min elskede MP3spiller hadde jeg antageligvis slått noen i køen, HARDT! orket ikke køhelvete så lenge, så jeg begynte å gå opp igjen på en liten kjei boks de hadde der. Gjorde det 3-4 ganger sammen med Lil`P, eller Teodor som resten av verden kjenner han som. Han var der med dama si, den lille hunken. Blei enige med meg sjøl at nok var jammen meg nok, så jeg vendte snuten heimover. På vei til bilen møtte jeg Anne B som var der på treningssamling. Pratet med hu i en halvtimes tid før jeg reiste. Skifølelsen var faktisk overraskende bra, ikke så rusten som den kan ha en tendens til å ha etter å ha ligget i dvale så lenge.
Ikveld skal jeg, Hege og Marte på kino, en voldsfilm av rang, så inatt kommer jeg antageligvis ikke til å sove i det hele tatt. Trøst kan meget mulig trenges.

Ord for dagen: Skal det skje noe, så må du reise deg fra sofaen.
Anthem of the day: The offspring- why dont you get a job