Vi er enga, SUPERENGA!

Igår var jeg altså på 3.runde champions leaguekvallik, mellom VIF og Club Brugge. Selv om jeg opp gjennom årene har vært på en del engakamper, så tar det meg hver eneste gang. Det enorme trøkket, man trur man blir vant til det. Men den enorme og brutale lyden av 10 000-15000 menn som alle synger av sin fulle hals, den er RÅ! Det er ikke det at de synger så pent, set er ikke det at de synger så pent. Det er det at hver eneste en synger alt hva stemmebånd tåler for å hjelpe gutta sine fram til seier, det er det som er så vakkert. Det å se gleden i øya på sidemannen, som du aldri har sett før, når enga scorer og å høre brølet fra 10 000 mennesker i ekstaste, du er nødt til å bli revet med. Det er derfor jeg starter hver eneste kamp sittende, men finner meg stående og brøle allerede 10min ut i kampen. Det er en kraft utenfor min fatteevne og forstand som spiller inn.

Enga vant forresten 1-0, jeg sto rett bak målet og så Steffen Iversens ansiktsuttrykk når han beit sammen tenna, spurtet rett mot keeper og dyttet den elegant forbu med tåa, jeg å så også hvordan hele gutten lyste opp i glede i det ballen trillet over streken og brølet traff han!

Ord for dagen: Blø for enga, Dø for enga!
Anthem of the day: Vålerenga kjerke