Never easy.........

Våkna idag kl 06.00, usedvanlig trøtt! Kan ikke huske sist gang jeg var så trøtt, men kom meg nå opp uansett. Dro på jobb og jobba i 7,5time, ikke noe spess skjedde, bare jobba. Hørte på radio og funderte på livet generellt. På vei hjem blei jeg vitne til den komisken myten, Bikkje i bil. I kassebilen foran meg satt det en hund i baksetet, denne var tydeligvis en hund etter frisk luft, for rett som det var stakk den hodet ut gjennom vinduet og lot ører og tunge blafre fritt. Ett herlig syn! god underholdning for en sliten elektriker på vei hjem. Prøvde å forevige det fantastiske øyeblikket på min mobil, men kvaliteten på opptaket ble så som så.

Begynte å tenke på hvordan livet utvikler seg for forskjellige mennesker i perioder. Av og til flyter det av gårde, alt går din vei, alle smiler og livet er "easy like a sunday morning" som Faith no more så vakkert beskriver. Andre ganger går alt på tvers, du må slite for å oppnå hvert eneste lille mål eller ønske du har satt deg, kanskje kjæresten din dropper deg og din verden bare raser sammen. Eller enda verre, kanskje noen du er glad i og trenger faktisk dør, brått og uventet og du står som en båt på land, helt i villrede om hvordan livet vil utvikle seg. Andre ganger kanskje du faller og brekker armen, dagen før du skal spille ditt livs viktigste håndballkamp. Det er i seg selv ingen krise, men om du hadde landet på nakken istedet for på armen i det samme fallet og du hadde blitt lam fra livet og ned. Hva hadde du da gjort?

Å grave seg ned og la livet sakte svinne hen er nok den tanken de fleste umiddelbart får, men er det løsningen? Livet kan i perioder være hardt mot ett stakkars menneske, men det er alle de tøffe periodene du opplever og kjemper deg gjennom som farger deg og gjør deg til ett bedre menneske. Hvis du går gjennom livet uten å møte motstand eller utfordringer og får alt servert på ett sølvfat. Hva gjør du da når du som 40åring står midt i krigen, kjerringa går fra deg, banken tar penga dine og jobben gikk fløyten for ett par mnd siden, hva gjør du da? Går du opp på låven, knyter løkka og hopper for siste gang, eller snur du deg rundt, krummer nakken og tar ny sats og begynner med blanke ark? Det kan godt hende det kreves at du jobber som en hamster på syre i en periode, men hvis du kommer deg opp igjen på egne bein og livet atter smiler til deg, er det ikke da verdt det?

Det jeg skal fram til er at livet, som Rørleggeren fra Bergen så enkelt sier det er "Never easy". Men når det stormer som verst rundt ørene dine skal du huske at det er i motgang det går oppover! Alle de tunge og vanskelige periodene i livet er med og gjør deg til ett bedre menneske! Så grip sjansen og lev livet mens du fortsatt har muligheten til det!

Ord for dagen: Lev livet, CARPE DIEM!
Anthem of the day: Kurt Nilsen- Never easy